Sakte men sikkert finner jeg meg selv og hverdagen igjen.
I midten av uka gikk jeg i rose-tog og hørte på minnekonsert i veranda-byen.
Halvdan Sivertsen sang om en "sommerfuggel i vinterlainn..."
- mens han på en fin måte satte det "flerkulturelle samfunnet"
inn i et historisk perspektiv.
I dag har jeg malt meg min egen sommerfuggel i vinterland,
fordi jeg kunne, og fordi jeg ville
bevare minner og tanker fra denne siste uka som har gått.
Nå er jeg omsider klar til nye hverdager:)
En nydelig måte å ta vare på minnene på.
SvarSlettKlem Ellen
vakkert.
SvarSlett