Knappeskatt fra Sveits...

 

Den yngste "pia" har vært på reise, 

og SE hva hun hadde med hjem til meg!

Nydelige knapper kjøpt i Baden,

èn rød valmue,

og åtte hvite halvtransparente lekkerheter...

 

Det aller fineste var selvfølgelig at HUN hadde en fantastisk tur,

men disse var slett ikke så verst, de heller:)

Ganske god sommerfeeling over disse, eller...? 

Ha fine dager så lenge.

Klem Bea

Om å starte på toppen..."top-down cardigan"

 Jeg startet på toppen,

og etterpå gikk det bare nedover!

Og jeg tror sannelig det endte godt,

det aller første forsøket mitt på et strikkeplagg strikket fra halsen og ned.

Grunnoppskriften fant jeg på Liselotte Wellers side på Ravelry.com.

Den ble utgangspunkt mht teknikk, maskeantall og økninger,

og ellers har jeg diktet av hjetens lyst.

Cardiganen er strikket med to tråder garn, 

èn alpakka og 'en babyull på pinner nummer 4,5 og 5. 

 

Ermene og nederste del av bolen er i glattstrikk,

ribbekantene er strikket med 1 vridd rett og 1 vrang, 

og bærestykkene er i en slags dobbel perlestrikkvariant, 

også denne fant jeg i Liselottes rikholdige "godtepose" av en blogg

.

 Jeg er nok litt "strikke-lat",

så jeg valgte å stikke jakken på rundpinner, 

for så å klippe opp midt foran til slutt. 

Det var egentlig med DETTE det hele startet, 

for den samme Liselotte viste for ikke så lenge siden en, 

i alle fall for meg,  ny teknikk for forsterkning og oppklipping av strikk. 

Her finner du en god beskrivelse fra hennes kilde, Kate Davies.

Nederst ville jeg ha en enkel kantavslutning, 

jeg antar nemlig "gassballong-fasong" hvis lengre overdeler har ribb nederst:)

Jeg laget en vanlig taggekant ved å strikke to masker sammen og så lage ett kast,

hele omgangen ut, der jeg ville ha nedkanten.

Etterpå strikket jeg et belegg med enkelt garn,

så det ikke skulle bli tykt og klumpete.

Belegget festet jeg med små sting på baksiden til slutt.

Stolpene foran, den ene med knapphull, strikket jeg hver for seg, 

og sydde på for hånd når jakken var klippet opp. 

Og til slutt var jeg i knappeglassene mine og lette etter passende knapper.

Jeg har mange nok enkeltknapper,  for å si det sånn,

fremover må jeg visst heller kjøpe mange av èn sort, istedet for èn av hver.

Men til slutt fant jeg altså disse sorte,

litt kraftige akkurat som jakken,

og sort er dessuten en farge jeg ofte bruket på bukser

og andre klær, så dette tror jeg blir greit.

 Jepp, da er cardiganen min klar til bruk,

tenker den kan bli deilig å ha på,

 på litt kjølige nordnorske sommerkvelder utover.

Ha fine dager så lenge!

Klem Bea 

 

Heimvevd på et kråkeslott...

Ytterst på kanten,

der landet går i møte med havet,

ligger det et kråkeslott

på lange, slanke bein.

Det ble født rundt forrige århundreskifte,

og før det nådde pensjonsalder

jobbet det som fiskemottak.

Stillferdig har det stått der,

både i stille sommervær og vinterstormer.

På brede gulvplanker i hele slottet

ligger det hjemmevevde gulvmatter.

Jeg fascineres,

og i fantasien dikter jeg historier

om utslitte sommerkjoler,

favorittskjorta og søndagsbuksa

som til slutt havnet som innslag

under vevens taktfaste rytme.

Dunk etter dunk,

centimeter etter centimeter,

ei matte, to matter og så tre...

Noen med avstemte farger og mønstre,

andre med en litt mer "fanden-i-voldsk" holdning til estetikken.

Alle med personlighet og sjarm

som bare ei hjemmevevd gulvmatte kan ha!

Nå er jeg godt og vel landet her hjemme igjen,

og ønsket bare å dele denne gode

opplevelsen med deg som leser med på bloggen min.

Stedet er i dag et kultursenter,

og her skjer det masse spennende året rundt

men spesielt til sommeren:

Musikk og kunst for mang en slags smak!

Ha fine dager til vi sees igjen.

Klem Bea

Oppslagstavle... - fornyet enda en gang...

Hun har "figurert" i bloggen tidligere, oppslagstavla mi.

Du kan lese forhistorien her hvis du har lyst.

Det er med oppslagstavler som med mange andre ting:

noen ganger må man tilpasse seg nye omgivelser.

Dessuten hadde hun fått noen mindre flatterende skrammer

gjennom flytteprosess og lagring dette siste halvåret.

Du kan tro jeg var ganske usikker på om jeg virkelig skulle male

over det gyldne fine treverket,

men jeg (håper jeg) har valgt en "reversibel" løsning,

i tilfelle akutt anger:)

Jeg malte med vannbasert maling uten pussing eller grunning, 

og satser på at den både sitter nok til pent bruk 

og løsner lett hvis jeg skulle få lyst til å fjerne den.

Vet ikke om det er mulig å få i både pose og sekk akkurat her,

men jeg prøver:)

Det gule velourstoffet som  dekket plata tidligere måtte vike 

for en avlagt LINDUK som kommer "heimanna".

(-det betyr hjemmefra)

Duken hadde røde flekker fra stearin, og noen hull og slitasje,

men jeg fikk akkurat en stort nok stykke som var i akseptabel stand

til nytt trekk. Det ble stiftet til plata, og jeg klarte til og med

å få mønsteret ganske så beint og midt på!  

Tavla skal henge på denne murveggen,

jeg venter bare på litt hjelp med opphenget.

Siden det ikke er alt for mye i kjelleren vår som er i lodd og vater,

er det ikke bare å måle seg fra taket og ned til skruefestet,

må nok fram med laservater og feste èn skrue om gangen,

så vi slipper så fryktelig mange murplugger:)

Tavla blir hengende i godt selskap med bokhylla jeg malte tidligere i vinter,

men som du ser helt i fremkanten av bildet:

bibliotekskommoden er fortsatt i originalutgaven,

og det kommer den nok til å forbli:)

Det er forresten veldig koselig å være tilbake i bloggmodus igjen!

Jeg blir så glad for kommentarene som legges igjen her,

tusen takk! 

-og så er det så hyggelig å lese rundt hos andre blogger,

det deles utrolige mengder inspirasjon i dette mediet:)!

Ha fine dager så lenge,

så sees vi plutselig igjen:)

Klem Bea

Sybord...

Nå har jeg snekret igjen,

-denne gangen et sybord:)

Jeg har brukt "hobbyplater",

eller kanskje det egentlig heter limtreplater.

I alle fall er de i utgangspunktet vinkelrette i alle retninger,

og det er jo et greit utgangspunkt når snekkerferdigheten er

såpass begrensede som mine!

Men jeg gjør mitt beste,

både måler og merker...

...sager...

ja til og med forborer før jeg skrur

så plata ikke skal sprekke av skruene.

Siden jeg jobber helt på egenhånd,

støtter jeg opp delene underveis med en plastkasse i passe størrelse

for at sammenføyingene skal bli mest mulig i rett vinkel.

Sybordet består av to "kasser", en i hver ende,

som er akkurat store nok til å romme symaskinene

når de ikke er i bruk.

Og så har det 4 hjul,

2 med bremser så det ikke skal trille avgårde

mens jeg syr:)

Her er bordet ferdig malt,

det ble hvitt, som de andre bordene på syrommet.

Det ble akkurat plass til ei lita hylle også over hver maskin.

Både topp-plata og hyllene er kledd med voksduk,

hvit og med et koselig preget mønster.

Og det aller beste:

bordet er langt nok til at jeg kan ha begge maskinene i bruk samtidig

uten å måtte flytte dem frem og tilbake!

Og så er det lavere enn mine tidligere sybord,

så slipper jeg å heise opp skuldrene for å nå opp:)

Et par bilder til,

av de tomme kassene...

...med voksduk-kledde hyller.

Tror dette skal bli bra,

og gleder meg så det kiler i magen

til SNART,

i alle fall ganske snart,

når resten av verkstedet er klart

og jeg kan begynne å ta det i bruk!

Ha det fint så lenge.

Klem Bea

Vil du se...?

...min nye (kanskje) svømmebag!

-eller heklepose,

eller skopose,

eller noe annet lurt pose.

Jeg fant den på min favoritt-bruktbutikk her om dagen.

Den er nok fra et lykkelig ti-år,

og helt ubrukt:)

Hverdagssolskinn!

Ha ei fortsatt fin helg.

Klem Bea

En "vakkerhet" signert Barbro...

Tidliger i vinter viste Barbro med bloggen

BARBROS LILLE ATELIER

en skjønn liten sommerfugl som hun hadde laget.

Jeg ble hodestups begeistret,

og kastet meg over tastaturet for å spørre,

veldig pent:),

om hun ville lage èn til meg også...

Og snille, hyggelige Barbro

både ville og kunne!

Og ikke lenge etter kom den flyvende...

Lekker miks

av både farger, materialer og teknikker,

man kan se at hun kan sine saker,  hun damen i Bergen.

Den må nesten oppleves "live",

for det er så mange fine nyanser og detaljer...

Ferdig innrammet måler den 50x50 cm.

Akkurat nå henger den på den grønne veggen i syrommet mitt,

og bærer bud om en vår som er på vei...

Jeg er en enkel sjel,

og denne gjør meg GLAD:)

Tusen takk enda en gang, Barbro!

Ha fine dager til vi sees igjen!

Klem Bea

Strikket jakke med roser...

Jeg har den FINESTE mammaen i hele verden.

Det har jeg syntes fra jeg var helt liten,

og det gjør jeg fremdeles!

Det er hun som først lærte meg både å sy, strikke, hekle og brodere,

og da jeg var liten jente, sydde hun samme klær til oss to,

du kan tro vi var søte:) 

Tidligere i vinter hadde hun sett en så fin jakke i "Familien",

og vi gikk sammen og tok ut garn i farger hun liker veldig godt.

Nå er det jeg som strikker, og av og til syr for henne,

nesten som om verden er snudd på hodet,

og likevel er alt som det skal være:)

Jeg er så glad for at jeg har en mamma!

Og nå har hun fått seg ny jakke som kan varme

mens vi venter på våren her i nord:)

Tørre fakta:

Jakken er stikket i en blanding av babyalpakka og silke,

myk, lett og lekker,

 og jeg valgte perlemorsknapper til lukkingen.

Ha fine dager til vi sees igjen. 

Klem Bea 

Glatt, går det...

Det kan vel ikke annet enn å gå som nystrøket

med nytt og feiende flott  utstyr?

- Helt objektiv vurdering:)

En avsagd kommode uten skuffer,

snudd på hodet, påskrudd hjul og hvitmalt.

På toppen har den ei plate trukket med et par lag vatt,

passelig både myk og fast,

og aller øverst et fargesprakende blomsterstoff

fra det glade 70-tallet.

Noen ganger er jeg så heldig at jeg bare kan ønske, for så å få ønsket oppfylt!

Og DET er slett ikke å forakte:)

Det er min snekkerkyndige pappa som har laget strykebukkene mine,

 nå kan det presses både kurvede sømmer og smale kanter.

Skinka, den rundeste, hadde til og med fått seg kjole,

for pappaen min kan ikke bare snekre, han SYR også!

(- det var en mørkeblå kjole hun kom reisende hjem i,

 men i dag har hun på seg en blomstrete)

På høyre side har jeg montert et lite "sidebord" for strykejernet.

(-Neida, jeg stryker ikke med dette gamle jernet til vanlig...)

(...det er bare så fint, syns jeg, at det fikk være med på bildene i dag.)

Sidebordet lagde jeg ved å kutte ei metallplate i riktig størrelse

til ei gammel ramme jeg hadde liggende,

denne er så festet med hylleknekter  til siden av kommoden.

Nå har strykejernet en egen plass som tåler både varme og vannsøl,

om nødvendig. Og kanskje det beste, jeg har et sted og sette jernet

uten at det opptar strykeplassen.

De kunne designe stoff "dengan da", også:)

Ikke sant?

Jeppers, peppers, da var strykeutstyret på plass,

og i helga har det kommet både strøm og stikkontakter også

på syrommet mitt, det som har vært "underveis" ei god stund.

Vi er i innspurten, det skal i tillegg til syrom bli et lite "mellomrom"

til papir og trykking, og et bittelite mørkerom til silketrykkrammelaging:)

Æ glede mæ!

Ha ei fin ny uke,

enten det er vinter eller vår hos deg!

Her er det hvitt, både i lufta og på bakken:)

Klem Bea.