Endelig!!! Nå har den etterlengtede laderen til kameraet kommet frem.
Jeg hadde akkurat rukket å tenke at det ville gått raskere
om jeg hadde SPASERT og hentet den selv,
så lå den plutselig i postkassen:)
Eller plutselig og plutselig liksom:
her snakker vi om en flytur på 45 min, evt en biltur på 8 timer,
en båttur på rundt et døgn (hurtigruten)
en evighet med jernbanen, siden vi ikke har noen,
og så siste alternativ,
med POSTEN 1 uke.
Bittelitt URGHHH!
Skal tro om de bruker esel...?
Men jeg ER glad for at den kom fram i alle fall;)
Hilsenen til deg henger på en liten oppslagstavle jeg har laget.
Resirkulert treplate fra et spill, isoporplate fra emballasje,
rester av voksduk og stoff sydd sammen til ett stykke.
Isoporen ble skåret til i samme størrelse som treplata, ca 20x25cm.
Litt dobbeltsidig tape holdt delene sammen mens jeg la stoffstykket
med rettsiden ned mot bordet, og platen med isopor og tre oppå.
Med stiftepistol festet jeg stoffet til treplata langs hele kanten,
først fra midten og utover, på motstående sider og litt av gangen,
slik at det skulle bli jevnt og fint.
Til oppheng kuttet jeg et grovt tau, laget en knute i hver ende
og stiftet det fast på baksiden innenfor knutene.
Akkurat passe liten til en 28-poengers hilsen eller en papir-sommerfugl...
God torsdag!
Kan du si hvor laderen min er også ,-) ,-)
SvarSlettSå fin torsdagshilsen eller sommerfuglhilsen du har laget.
Heia Karna:)
SvarSlettJeg ville sjekket det nærmeste ESELET hvis jeg var deg...! Det er forresten synd at det ikke er ringetone på slike saker som bare forsvinner i tynne luften, så hadde man i alle fall hatt en ørliten sjanse til å finne igjen. Lykke til med leteaksjonen!
Klem Beate