One-of-a-kind...

"Den tar liksom litt pusten fra meg"

sa min kjære da han så regnkåpa ferdig,

"den er litt mye..."

"-Ja, men vil du gå sammen med meg ut i regnværet, da?"

spurte jeg.

"En dag det regner skikkelig mye!" ,

svarte han,

og det kunne se ut som om han litt lettet

så for seg folketomme gater:)

Søtingen!

Jeg har allerede uttrykket mine ambivalente følelser

overfor farge- og mønsterrikdommen...

Men den er nå litt HERLIG også da,

den får meg til å smile...

Fasongen og snittet er jeg ganske fornøyd med,

så er det jo også helt mitt eget!

Jeg har en kropp som svinger både ut og inn,

og det gjør regnkåpa også:)

Inni er den fòret med cerice-farget Isoli...

...noen detaljer i lilla og hvit-rutete stoff/voksduk

langs glidelåsen og i halsen....

Jeg husket til og med å lage en sånn klaff bak glidelåsen,

en sånn som hindrer at man glider seg fast i genseren.

Og selv om jeg nok aldri kommer til å føle meg usynlig

i den nye regnkåpa mi,

så heter det jo at i mørket blir alle katter grå:

Glede og fryd! Den fineste refleksen min matcher

helt perfekt:)

Ja, da har jeg POSERT

og fotografen har fotografert,

jeg trenger sikkert ikke si det:

ingen av oss har noen erfaring

fra bransjen,

men GØY var det likevel!!!