På tøv-tur...

Det blomstrer i Umeå...

Jeg våknet fredag morgen hjemme i verandabyen

av at regnet og vinden pisket mot vindusruta.

Kontrasten til de to forrige ukene ble i størse laget,

og da kvelden kom var bilen pakket for

"Tøv-tur til Sverige".

Vi kjørte de 4-5 timene det tar til Arvidsjaur den første kvelden,

og fortsatte til Umeå lørdag morgen.

Nede ved havnepromenaden i Umeå

hadde en trestubbe blitt til en skulptur...

Lurer på om det er den lille skvetten med samisk blod

i årene mine som EKSPANDERER når det våres,

jeg kan noen ganger få en usigelig utferdstrang,

rene "flyttinga-til-sommerbeite-følelsen"...

Tømmeret på dette gamle huset fra slutten av 1800-tallet

var helt ruglete etter å ha stått ute alle disse årene.

Det minnet meg om et rynkete ansikt,

et sånn gammelt et, som man bare har lyst å gå bort å stryke på

fordi det er så fint.

Fløyelsmykt og skrukkete på samme tid... 

Joda, vi har vært innom en loppis eller to.

Fant denne fine skåla på et gatemarked, melkeglass:)

Jeg er heldig og slipper å reise alene,

vi bestemmer litt hver.

I dag har HAN bestemt at vi skal sove lenge,

men JEG er lys våken før sola har stått opp...

Klar for enda litt mer tøv...

Ha ei fin avslutning på di Pinsehelg!

Klem Bea